Funnsteder

Nefelin-syenittpegmatittene rundt Langesundsfjorden og Larvik er blant verdens mest berømte funnsteder for sjeldne sirkonium- og titansilikater. Området er typelokalitet for en lang rekke mineraler som først ble beskrevet her på 1800-tallet.

Sølvgruvene i Kongsberg var i drift fra 1623 til 1957 og ga noen av verdens fineste eksemplarer av gedigent (naturlig) sølv – ofte i vridde tråder og forgreninger. Byen vokste fram rundt gruvedriften og huser i dag Norsk Bergverksmuseum.

Granittpegmatittene i Evje–Iveland-området er et klassisk felt for feltspat, kvarts og en rekke sjeldne mineraler. Feltspat ble brutt kommersielt her i over hundre år, og pegmatittene gir fremdeles beryll, amazonitt og sjeldne niob-tantal-mineraler.

Koboltgruvene ved Skuterud i Modum forsynte Blaafarveværket (1776–1898) med kobolt til blå glass- og porselensfarge. Skuterud er typelokalitet for skutterudditt, og området er kjent for koboltglans og den rosa forvitringen erytritt.

Kystområdet ved Kragerø og Bamble er kjent for grovkornede mineraler i gneis og amfibolitt – store krystaller av enstatitt, hornblende, rutil og apatitt. Her lå også historiske jern- og apatittgruver.

Øygruppen Hvaler og Østfold-kysten er bygd opp av den grovkornede Iddefjord-granitten, med pegmatitter som gir fin feltspat, kvarts og enkelte sjeldnere mineraler. Granitten herfra ble mye brukt som byggestein.

Kobberverket i Røros var i drift fra 1644 til 1977 og formet hele fjellbyen, som i dag står på UNESCOs verdensarvliste. Malmen var sulfidrik – kobberkis, svovelkis og magnetkis fra flere gruver i distriktet.